Høyres maktskifte i Epsteins skygge

Da delegatene strømmet inn i Oslo Spektrum fredag 13. februar, var stemningen i salen en blanding av høytid og uro. Høyres ekstraordinære landsmøte skulle markere slutten på en æra og starten på en ny. Etter 22 år som Høyres leder steg Erna Solberg ned fra talerstolen for siste gang som partileder — og overlot Norges største opposisjonsparti til en ny generasjon. Men bak festtalene og den varme avskjeden ulmet en sak ingen i salen kunne overse.

Ine Eriksen Søreide ble enstemmig valgt som Høyres nye partileder, slik valgkomiteen hadde innstilt. Nordmenn kjenner henne som forsvarsminister og utenriksminister under Solberg-regjeringen — en sikkerhetspolitiker med internasjonal tyngde som nå skal lose Høyre gjennom kommunevalget i 2027 og stortingsvalget i 2029.

22 år i Høyres tjeneste

Erna Solbergs lederskap i Høyre er uten sidestykke i moderne norsk politikk. Solberg har selv fortalt at planen egentlig var å gå av allerede i 2023, men at det dramatiske stortingsvalget det året endret beregningene. Da hun overtok partiet i 2004 lå Høyre på rundt 15 prosent. Ti år senere satt hun som statsminister — den andre kvinnen i norsk historie med den tittelen.

Aftenposten beskriver hennes tid som «21 år med oppturer og skandaler». Under hennes ledelse ble Høyre Norges naturlige styringsparti på borgerlig side. Åtte år i regjering, først med KrF og Venstre som støttepartier, senere med Frp direkte i regjering — en konstellasjon som tidligere ville vært utenkelig i norsk politikk.

Men valgresultatet i 2025 satte punktum. Høyre klarte ikke å ta tilbake regjeringsmakten, og Solberg varslet kort etter at hun ville trekke seg. «Det er tid for ny ledelse», sa hun i en pressemelding som overrasket få — men som markerte slutten på det lengste lederskapet i Høyres moderne historie.

Epsteins lange skygger

Det som skulle bli en feiring av generasjonsskiftet, ble i stedet overskygget av Norges pågående Epstein-oppgjør. Børge Brende, tidligere utenriksminister under Solberg og nå leder for World Economic Forum (WEF), har erkjent at han møtte Jeffrey Epstein tre ganger over en toårsperiode i New York. WEF har igangsatt en egen granskning av Brendes kontakt med sexforbryteren.

For Høyre er saken ekstra betent fordi Brende lenge var nevnt som en mulig lederkandidat. Solberg tok sterk avstand fra Brendes Epstein-kontakt og kalte den «kritikkverdig», men understreket at kontakten fant sted etter at Brende hadde gått av som minister og ikke hadde noen rolle i partiet.

Enda mer ubehagelig for den nye ledelsen er spørsmålene om Søreides egen rolle. Som utenriksminister mottok Søreide et varsel i 2019 som koblet International Peace Institute (IPI) til Epstein. Kritikere stiller spørsmål ved hvorfor det ikke ble igangsatt en bredere granskning den gang. Søreide har selv beskrevet avsløringene som «dypt alvorlige» og understreket behovet for en full, uavhengig granskning av hele saksforløpet.

Brende uteble fra Solbergs avskjedsmiddag under landsmøtet — et talende fravær. Internasjonale medier som Al Jazeera følger den norske Epstein-stormen tett, og saken strekker seg nå langt utover Høyre: politiet etterforsker tidligere statsminister Thorbjørn Jagland, og spørsmål rundt kongefamilien preger overskriftene internasjonalt.

Kampvotering og intern uro

Selve ledervalget var avklart på forhånd. Søreide ble enstemmig valgt, med Henrik Asheim og Ola Svenneby som nestledere — et team valgkomiteen mente kunne fornye partiet uten å bryte med Solberg-arven.

Men fredelig ble helgen likevel ikke. Peter Frølich utfordret i en jevn kampvotering og vant med 181 mot 140 stemmer i skriftlig avstemning — et resultat som viste at nesten 44 prosent av delegatene ønsker en annen retning enn det valgkomiteen foreslo. Bø-ordfører Sture Pedersen hadde på forhånd kritisert valgkomiteen for ikke å ha valgt en ledelse som gjenspeiler bredden i partiet — et signal om at Søreide-ledelsen starter uten full oppslutning.

Veien videre

Søreide har allerede satt kursen: Høyre skal vinne kommunevalget i 2027. Strategien handler om å markere tydelig avstand til Støre-regjeringens politikk på skatt, helse og distriktspolitikk — områder der meningsmålingene antyder misnøye blant velgerne.

Men dobbeltutfordringen er åpenbar. Søreide skal bygge noe nytt, men må samtidig svare for noe gammelt. Epstein-saken vil følge henne så lenge det finnes ubesvarte spørsmål om hennes tid som utenriksminister — og med en voksende debatt om norsk utenrikspolitikk og diplomatiske elite-nettverk er det langt fra sikkert at saken er avsluttet.

For norske velgere koker det ned til et spørsmål om tillit. Kan Høyre, med sin nye ledertrio, overbevise om at partiet har tatt et genuint oppgjør med fortiden — og er klart for fremtiden? Svaret formes ikke i festtaler på et landsmøte. Det formes i månedene som kommer, i hvordan Søreide håndterer skyggene hun arvet sammen med ledervervet.