Norges havvind-satsing tar form i Nordsjøen

Mens debatten om Norges energifremtid ofte handler om hva vi skal slutte med, skjer det noe konkret i Nordsjøen. Enova har nettopp åpnet en ny søknadsrunde der selskaper kan søke om opptil to milliarder kroner per prosjekt for å teste løsninger som gjør flytende havvind billigere og mer effektiv. Fristen gikk ut 12. februar 2026, og konkurransen markerer et vendepunkt i norsk energipolitikk.

For et land som har bygget sin velstand på fossil energi, er overgangen til fornybar ikke bare et klimaspørsmål — det er et spørsmål om hva Norge skal leve av når olje- og gassæraen tar slutt. Og tallene tyder på at havvind allerede er i ferd med å bli en ny bærebjelke: norske selskaper omsatte for 40 milliarder kroner på havvind bare i fjor, og seks tusen nordmenn jobber nå med havvind verden over.

Kampen om Utsira Nord

Det mest ambisiøse norske havvindprosjektet er Utsira Nord, et område vest for Haugesund der vanndypet gjør tradisjonelle bunnfaste turbiner umulige. Her skal flytende havvind — Norges store teknologiske kort — bevise at det kan fungere i industriell skala.

To konsortier har søkt om å bygge ut: Equinor sammen med Vårgrønn, og Deep Wind Offshore i samarbeid med franske EDF. Tildelingen av areal er ventet i første halvår av 2026. For begge aktørene handler det om å demonstrere at norsk offshorekompetanse, utviklet gjennom femti år med olje og gass, kan overføres til en ny æra.

Lenger sør har Ventyr SN II AS, eid av Parkwind og Ingka Group, allerede vunnet auksjonen for Sørlige Nordsjø II med et bud på 115 øre per kilowattime. Det prosjektet vil bruke bunnfaste turbiner og representerer Norges første storskala havvindpark.

Enovas milliardprogram

Enovas nye støtteprogram er designet for å løse havvindens største utfordring: kostnad. Programmet «Konkurranse om støtte til småskala kommersielle flytende havvindprosjekter» kjøres som en konkurranse over flere runder frem til 2030, og denne runden åpner for prosjekter med én til fem vindturbiner.

Tanken er enkel: ved å støtte mindre prosjekter der nye løsninger kan testes i reelle forhold, bygges det opp kunnskap og erfaring som kan skaleres til de store utbyggingene. For norske teknologiselskaper innen flytende fundament, forankringssystemer og offshore logistikk er dette en mulighet til å posisjonere seg i et marked som globalt er ventet å vokse eksponentielt.

Klimarapporten som setter kontekst

Miljødirektoratets nye rapport «Klimatiltak i Norge 2026», lansert i februar, gir viktig kontekst. Rapporten viser at Norges utslipp av klimagasser er på om lag 45 millioner tonn — en reduksjon på 13 prosent siden 1990. Men for å nå 2030-målet trengs det langt kraftigere grep i alle sektorer.

Rapporten peker også på et sentralt dilemma: omstillingen til lavutslippssamfunnet krever mellom 55 og 96 TWh ekstra kraft innen 2050, avhengig av veivalg. Det er mer enn en tredjedel av dagens totale kraftproduksjon. Havvind er en av få energikilder som kan levere slike volumer uten å bygge ned norsk natur på land.

Nordsjø-samarbeidet

Regjeringens havvindstrategi viser at ambisjonene strekker seg langt utover norsk sokkel. Energiministre fra Norge og åtte andre land har forpliktet seg til storstilt utbygging av havvind i Nordsjøen, der samarbeidsprosjekter med nabolandene får en nøkkelrolle. Regjeringen skal presentere en plan for videre havvindauksjoner i løpet av 2026, basert på NVEs vurderinger.

For NHO er budskapet tydelig: signalene er gode, men tempoet må opp. Norges konkurransefortrinn — offshorekompetanse, ren energi og stabil politikk — varer ikke evig. Danmark og Storbritannia bygger allerede raskere, og hvert år med forsinkelse er et år der norske selskaper taper markedsandeler i et globalt kappløp om havvindteknologi.