Stargate Norway: Slik blir Europas største AI-fabrikk

I Kvandal utenfor Narvik, en liten by med drøyt 18.000 innbyggere i Nord-Norge, reiser det seg noe ingen hadde sett for seg for bare fem år siden: Europas første AI-gigafabrikk. Stargate Norway, et samarbeid mellom OpenAI, det britiske AI-infrastrukturselskapet Nscale og det norske industriselskapet Aker, skal levere 100.000 NVIDIA GPU-er innen utgangen av 2026 — drevet utelukkende av norsk vannkraft.

For Norge representerer prosjektet et veiskille. Mens landets rikdom i over femti år har vært tuftet på olje og gass, peker Stargate Norway mot en ny type verdiskaping — der norske naturressurser ikke pumpes opp fra havbunnen, men konverteres til regnekraft for verdens mest avanserte AI-systemer. Investeringen på rundt én milliard dollar bare i første fase gjør dette til en av de største tech-investeringene i norsk historie.

Hvorfor Narvik?

Valget av Narvik overrasket mange. OpenAI hoppet over teknologihovedsteder som London, Amsterdam og Stockholm og landet i stedet i en nordnorsk havneby. Men logikken er enkel: Narvik har tilgang til enorme mengder billig vannkraft, et kaldt klima som reduserer kjølebehov, og eksisterende industriell infrastruktur som kan bygges videre på.

Anlegget i Kvandal er planlagt med en kapasitet på 230 megawatt i første fase, med ambisjoner om å utvide til 520 MW. For å sette det i perspektiv: full kapasitet tilsvarer strømforbruket til 110.000 norske husholdninger — omtrent like mye som Narvik, Harstad og Tromsø bruker til sammen.

Kjølingen er like ambisiøs som regnekraften. Anlegget skal bruke lukket, direkte-til-brikke væskekjøling for å maksimere effektiviteten, og overskuddsvarmen skal tilbys lokale bedrifter for å støtte lavutslippsnæringer i regionen.

Aker-faktoren

At Aker er med, er ikke tilfeldig. Kjell Inge Røkkes industriselskap har i flere år posisjonert seg mot grønn teknologi og digital infrastruktur. Gjennom et 50/50 joint venture med Nscale skal Aker drifte anlegget, mens Nscale står for design og leveranse. Begge parter har forpliktet seg til rundt 250 millioner dollar i egenkapital i første fase.

For Aker handler dette om mer enn ett datasenter. Selskapet satser på at AI-infrastruktur blir like viktig for norsk industri som olje- og gassinfrastruktur har vært. Med sin erfaring fra storskaladrift i krevende nordlige miljøer — fra oljeplattformer til havvind — bringer Aker en kompetanse som få andre europeiske aktører kan matche.

Strømdebatten

Men prosjektet er ikke uten motstand. NRK Nordland har rapportert at datasenteret kan bidra til en femdobling av strømprisene i Nord-Norge. Fra dagens nivå på under 10 øre per kilowattime kan prisen stige til mellom 40 og 50 øre innen 2030, ifølge analyser.

Sofie Marhaug, energipolitisk talsperson for Rødt, har vært blant de mest kritiske røstene. Hun peker på at samlet er det søkt om tilknytning tilsvarende rundt 60 TWh til datasentre i Norge — noe som ville utgjort en tredjedel av landets totale kraftforbruk. «Helt hull i hodet», som Nettavisen siterte henne på.

Forsvarerne av prosjektet argumenterer med at datasentre er fremtidens infrastruktur, og at Norge enten kan være med på utviklingen eller se verdiskapingen flytte til andre land. Teknologirådet skal levere to rapporter med analyser og anbefalinger innen sommeren 2026 — én om teknologivurdering av datasentre og én om datasentre i energisystemet.

Arbeidsplasser og ringvirkninger

For Narvik-samfunnet er tallene betydelige. Prosjektet forventes å generere 4.000 årsverk i byggeperioden og 400 årsverk i drift, med rundt 250 direkte arbeidsplasser i Narvik. Lokale ledere har kalt det en «generasjonsmulighet» for å gjøre byen til en av Europas fremtidige digitale hovedsteder.

Nscale og Aker har også lovet prioritert tilgang for lokale oppstartsselskaper og forskere. Samarbeid med regionale akademiske institusjoner skal styrke AI-forskning og -utvikling i Nord-Norge, noe som kan bli avgjørende for å hindre ytterligere sentralisering av norsk kompetansemiljø.

Et norsk veivalg

Stargate Norway tvinger frem en samtale Norge må ta: Skal landet som bygde velferden på olje, nå bli Europas grønne regnekraftleverandør? Med oljefondet på over 2.200 milliarder dollar og teknologiselskapene blant fondets mest verdifulle investeringer, er Norges skjebne allerede tett knyttet til AI-revolusjonen.

Debatten om Narvik handler i bunn og grunn om det samme spørsmålet som har definert norsk ressurspolitikk i femti år: Hvordan høster vi verdien av naturressursene våre uten å ødelegge det som gjør Norge til Norge? Svaret på det spørsmålet formes akkurat nå, i en liten by nord for polarsirkelen.