28 år i ødemarken: Haaland tok Norge til VM

Åtte kamper. Åtte seire. 37 mål. Null tap.

Det er fasiten etter Norges VM-kvalifisering, den sterkeste en europeisk nasjon noensinne har levert. 28 år etter at Egil «Drillo» Olsen sist tok landslaget til et verdensmesterskap, er Norge tilbake på fotballens største scene. Denne gangen er det ikke taktisk pragmatisme som har ført dem dit. Det er rå, overlegent målteft, anført av en mann som knapt var født da Norge slo Brasil 2-1 i Marseille i 1998.

VM i USA, Canada og Mexico begynner i juni. Norge møter Frankrike, Senegal og en playoff-vinner i det mediene har døpt «dødens gruppe». Men først bruker landslagssjef Ståle Solbakken mars til å finjustere troppen, med privatlandskamper mot Nederland og Sveits. Denne artikkelen tar pulsen på forberedelsene, analyserer gruppen og spør: Hvor langt kan denne generasjonen nå?

Haaland: Historiens mest brutale kvalifisering

Erling Braut Haaland scoret 16 mål på åtte kvalifiseringskamper. Tallet er nesten absurd. Det tilsvarer to mål per kamp, og tangerer Robert Lewandowskis europarekord fra Polens kvalifisering til VM 2018. Forskjellen: Lewandowski trengte ti kamper. Haaland klarte det på åtte.

Han scoret i hver eneste kamp. Fem mål mot Moldova i en 11-1-seier. Hattrick mot Israel. To avgjørende scoringer da Norge slo Italia borte og sikret gruppeseiersen. Ingen europeisk spiller har noensinne dominert en VM-kvalifisering slik.

Med 55 mål på 48 landskamper er 25-åringen allerede Norges mestscorende gjennom tidene. Til sammenligning: Jørn Andersen, den forrige rekordholderen, brukte 28 kamper på å score 21 mål. Haaland har nådd mer enn det dobbelte på nesten dobbelt så mange kamper, men i en brøkdel av tiden man forventet.

Generasjonen som ble født i det rette året

Martin Ødegaard. Sander Berge. Kristoffer Ajer. Fredrik André Bjørkan. Alle født i 1998, samme år som Norges siste VM. De har vokst opp med historiene om Drillo, om Tore André Flo, om den legendariske seieren mot Brasil. Nå skriver de sin egen.

Ødegaard leverte syv assists i kvalifiseringen, flest av alle spillere i Europa. Fra sin posisjon i Arsenal har han utviklet seg til en av verdens beste midtbanespillere, en som kan kontrollere tempo, skape sjanser og gjøre medspillerne bedre. Samspillet mellom Ødegaard og Haaland er selve ryggraden i dette laget. Begge har allerede vist sin dominans i Premier League-tittelkampen denne sesongen.

Rundt dem har Solbakken bygget en bredde som Norge aldri har hatt. Alexander Sørloth scorer jevnt i La Liga. Antonio Nusa har slått gjennom som en av Europas mest spennende unge spillere. Jens Petter Hauge er tilbake i troppen etter sterke Champions League-opptredener. Norge har ikke bare to verdensklassespillere. De har et lag.

Dødens gruppe: Frankrike, Senegal og spørsmålet alle stiller

Da trekningen ble gjort i desember, endte Norge i gruppe I med Frankrike og Senegal. Solbakken var ærlig: «Førsteinntrykket er at det er en tøff gruppe.»

Frankrike stiller med Kylian Mbappé og et mannskap som nådde VM-finalen i 2022. Senegal vant Afrikamesterskapet i januar. Bookmakerne gir Frankrike 61 prosent sjanse for gruppeseier, Norge 26 prosent. To av tre lag går videre fra gruppen i det utvidede formatet med 48 lag. Statistisk sett bør Norge klare det.

Men statistikk vinner ingen kamper. Det gjør forberedelser. Og her har Solbakken valgt en strategi som er like pragmatisk som den er modig: han hviler nøkkelspillerne i mars. Haaland spiller trolig bare én av to treningskamper. Ødegaard er droppet helt. Solbakken sa det rett ut til NRK: «Juni er det som gjelder.»

I stedet bruker han marskampene mot Nederland og Sveits til å teste bredden. To debutanter fra Bodø/Glimt og Viking er hentet inn. Solbakken vil vite hvem som tåler presset når det virkelig teller.

Mars som generalprøve, juni som eksamen

Norges VM-program starter 16. juni mot playoff-vinneren (trolig Bolivia, Irak eller Surinam), fortsetter 22. juni mot Senegal og avsluttes 26. juni mot Frankrike. Alle kampene spilles i Nord-Amerika, i tidssoner som betyr sein kveld for norske TV-seere.

Mbappé mot Haaland. To av verdens mest eksplosive spisser. Det er kampen alle venter på. Norge slo Italia to ganger i kvalifiseringen. De vant gruppen foran et lag som er rangert langt høyere. Franske medier har allerede skrevet at «hele fotballverden frykter Norge».

Men noen eksperter er skeptiske. NRKs fotballkommentator har advart om at kvalifiseringsgruppen var svak, og at VM-gruppen vil kreve et helt annet nivå. Italia var det eneste toppnivålaget Norge møtte, og de var i en uvanlig dårlig periode.

Det er et rettferdig poeng. Norge har aldri gått lenger enn åttedelsfinale i et VM. Etter vinterens OL-triumf i Milano er forventningene til norsk idrett på et historisk høyt nivå. Men i fotball er det annerledes. Forrige gang, i 1998, røk Norge ut i åttedelsfinalen, mot Italia. Historien har en tendens til å gjenta seg i fotballen.

Eller kanskje ikke. Denne generasjonen har noe de forrige manglet: en spiss som scorer oftere enn noen annen i europeisk fotball, en midtbanestjerne som dikterer kamper i Premier League, og en bredde som gjør at Solbakken faktisk kan hvile nøkkelspillere i mars uten å miste slagkraft. For første gang på 28 år reiser Norge til VM med en reell forventing om å gjøre noe mer enn å bare delta.

Spørsmålet er ikke om de overlever gruppen. Spørsmålet er hva som skjer etterpå.