Klæbo jakter Bjørgens OL-rekord i Milano

Da Johannes Høsflot Klæbo krysset målstreken i sprintfinalen i Val di Fiemme tirsdag 11. februar, løftet han armen og knyttet neven i en gest som er blitt hans signatur. Sitt syvende olympiske gull var et faktum, og 29-åringen fra Trondheim er nå bare ett gull unna å tangere den ultimate rekorden i norsk vinteridretts historie: Marit Bjørgens og Ole Einar Bjørndalens åtte OL-gull.

Vinter-OL 2026 i Milano-Cortina er i full gang, og for norske sportsfans er det bare å lene seg tilbake og nyte showet. Norge stiller med 80 utøvere og en offisiell målsetting om 35 medaljer fra Olympiatoppen. Det er historien som gjentar seg: en nasjon med fem millioner innbyggere som dominerer i snø og is, og som nok en gang kjemper om å bli OL-ets mestvinnende nasjon.

Klæbos historiske jakt

Klæbo har ikke bare vunnet — han har dominert på en måte som gjør selv hardføre langrennseksperter målløse. I herrenes 20 kilometer skiathlon ble det gull etter det Eurosport kalte en «utklassing» — en total maktdemonstrasjon der ingen konkurrent var i nærheten. Kommentatorenes dom var entydig: «Helt vanvittig.» Lagkameraten Martin Løwstrøm Nyenget tok bronse og sikret dobbeltnorsk på pallen.

To dager senere gjentok Klæbo bragden i sprinten, denne gangen i klassisk teknikk. Oskar Opstad Vike, bare 22 år gammel, tok bronsemedaljen og markerte seg som Norges neste store langrennstalent. Med to OL-gull allerede i sekken har Klæbo sju totalt i karrieren. Foran seg har han femmila, stafetten og trolig lagsprinten — tre øvelser der han er blant favorittene i samtlige.

Spørsmålet alle stiller: Klarer han åtte? Norsk Tipping beskriver det som at «flere nordmenn kan skrive mer OL-historie», og Klæbo er den mest åpenbare kandidaten. Marit Bjørgens og Ole Einar Bjørndalens rekord på åtte OL-gull har stått som et monument i norsk idrett. At Klæbo kan tangere den før han fyller 30, sier alt om hans unike klasse.

Den gylne timen

Lørdag ble en dag ingen norsk sportsfan vil glemme. I løpet av en drøy time sørget tre norske utøvere for det som allerede kalles OL-historiens gylne norske time. Johannes Høsflot Klæbo tok langrennsgull, Birk Ruud vant Norges OL-gull i friski slopestyle, og Johan-Olav Botn vant skiskyttergullet. Samtidig tok Oskar Opstad Vike bronse i langrenn og Sturla Holm Lægreid bronse i skiskyting.

Tre gull og to bronse — på 65 minutter. Det er Norges tredje beste medaljefangst på en enkelt dag i OL-historien, et resultat som fikk sosiale medier til å eksplodere av norske flagg og jubel.

Dagen etter la Jens Lurås Oftebro til enda et gull. Oftebro vant OL-gull i kombinert under det NRK beskrev som «tunge forhold» — sterk vind og krevende hoppbakkeforhold som satte flere av favorittene ut av spill. For Norge var det nok en bekreftelse av dominansen i kombinert, der norske utøvere har tatt gull i fire OL på rad.

Bredden som definerer Norge

Det mest imponerende ved Norges OL-innsats er ikke enkeltresultatene — det er bredden. Troppen på 80 utøvere stiller i ti idretter: alpint, curling, friski, hopp, kombinert, langrenn, randoné, skiskyting, skøyter og snowboard. Medaljene kommer ikke bare fra langrenn og skiskyting, men fra en idrettskultur der offentlig finansiering, tidlig rekruttering og noen av verdens beste treningsanlegg gir resultater på tvers av disiplinene.

I skøyter satte Sander Eitrem olympisk rekord på 5000 meter med tiden 6.03,95 — en prestasjon som ville vært utenkelig for norsk skøytesport bare ti år tilbake. I alpint jakter Henrik Kristoffersen, som har vunnet det meste men aldri OL-gull, fortsatt sitt store mål i slalåm og storslalåm. Maren Kirkeeide og Ragne Wiklund er blant dem som kan legge til flere medaljer før lekene avsluttes 22. februar.

Jakten på 35

Olympiatoppens målsetting er 35 medaljer — to færre enn rekorden på 37 fra Beijing i 2022. Med nøkkeldistanser som femmila, stafettene i langrenn og skiskyting, og Kristoffersens alpine øvelser igjen, er målet realistisk. Norge har tradisjonelt levert sterkest i OL-ets andre uke, når de lengre distansene og lagøvelsene avgjøres.

Logistisk har dette OL sine utfordringer. Langrennsøvelsene foregår i Val di Fiemme, minst tre og en halv times kjøretur fra seremoniene i Milano. De norske løperne droppet åpningsseremonien for å fokusere på konkurransene — et pragmatisk valg som viser at for den norske troppen handler OL først og fremst om prestasjon, ikke fest.

For en nasjon der vinteridrett er identitet — der ski regnes som det mest norske av alt norsk — er OL i Milano-Cortina nok en bekreftelse av noe nordmenn liker å tro om seg selv: at kombinasjonen av friluftsliv, offentlig idrettsstøtte og stå-på-vilje fremdeles virker, generasjon etter generasjon. Med Klæbo som den fremste bæreren av denne tradisjonen, og en ny generasjon som Vike, Botn og Eitrem som trer frem bak ham, ser det norske vintersporteventyret ut til å ha mange kapitler igjen.