Én million elbiler, null takknemlighet

Norge har én million elbiler på veiene. Belønningen er nye avgifter.

I mars 2026 passerte Norge en milepæl ingen andre land er i nærheten av: over én million helelektriske kjøretøy på norske veier. 951.300 elektriske personbiler og 50.300 elektriske varebiler, ifølge Statens vegvesen. 98 prosent av alle nye biler solgt i februar var elektriske. Omstillingen er i praksis fullført. Og nå vil staten at du skal betale for den.

Avgiftene kommer tilbake

Fra 1. januar 2026 senket regjeringen momsgrensen for elbiler fra 500.000 til 300.000 kroner. En elbil til 400.000 kroner koster nå 425.000. Mange populære modeller treffer den nye grensen. Neste steg er allerede vedtatt: ned til 150.000 i 2027, fullt momsfritak bort i 2028.

Samtidig økte vektavgiften til 12,71 kroner per kilo over 500 kg. For en gjennomsnittlig elbil betyr det rundt 18.000 kroner i vektavgift alene. Bompengene stiger også: elbiler betaler nå 70 til 90 prosent av det fossile biler betaler, opp fra 50 prosent for bare tre år siden.

Effekten var umiddelbar. I januar 2026 stupte nybilsalget med 77 prosent sammenlignet med januar året før. Forklaringen er delvis at desember 2025 satte rekord, med kunder som raste for å registrere biler før de nye reglene. Men mønsteret er tydelig: avgiftsfritak bygde verdens ledende elbilmarked. Nå reverseres det.

Miljødirektoratets paradoks

Det stopper ikke med avgifter. I mars 2026 la Miljødirektoratet frem et forslag som vil kutte biltrafikken med 15 prosent innen 2035 og 26 prosent innen 2050. Ikke bare fossilbiler. All biltrafikk, inkludert elbiler.

Logikken: bilkjøring skaper klimagassutslipp også i andre land, gjennom produksjon av biler, infrastruktur og drivstoff. Dermed er selv en utslippsfri bil et klimaproblem, ifølge direktoratet. Forslagene inkluderer nullutslippssoner, miljødifferensiert veiprising, lavere fartsgrenser fra 110 til 100 km/t, økte parkeringsavgifter og til og med avgift på private parkeringsplasser.

Stortingsrepresentant Bård Hoksrud (FrP), leder av Transport- og kommunikasjonskomiteen, kalte forslagene «bilfiendtlig skrivebordspolitikk». Norsk elbilforening advarte om at klimapolitikk som straffer folk som allerede har gjort det riktige valget, undergraver tilliten til hele omstillingen.

Suksessen som ble et problem

Norges elbileventyr startet med sjenerøse fordeler: momsfritak, nullsats på bompenger, gratis parkering, tilgang til kollektivfelt. Det fungerte. I desember 2025 passerte elbiler diesel som den største gruppen i bilparken. 32,4 prosent av alle personbiler er nå elektriske. Målt per innbygger er Norge i en helt egen klasse globalt.

Men suksessen skapte et nytt problem: hullet i statskassen. Norges avgiftssystem for bil var designet for å straffe forurensning. Når nesten alle kjøper utslippsfrie biler, forsvinner inntektene. Finansministeren har gjort det klart: incentivene trengs ikke lenger. Omstillingen er i mål.

Problemet med den logikken er at den bryter kontrakten. Nordmenn som kjøpte elbiler til premium-priser gjorde det på grunn av et løfte om lavere totalkostnader over tid. Nå stiger bompengene, momsen kommer tilbake, og vektavgiften vokser. De sitter igjen med dyrere biler og stadig dyrere drift, uten at alternativet, å gå tilbake til fossil, er realistisk.

Mens Europa går den andre veien

Ironien forsterkes av det som skjer utenfor Norge. Tyskland relanserte elbilsubsidier i 2026, med opptil 4.000 euro i kjøpsincentiver. Flere EU-land tilbyr opptil 10.000 euro. Norge, som viste verden at incentiver virker, avvikler sine akkurat idet resten av Europa prøver å kopiere modellen.

Spørsmålet er om markedet holder uten støtte. Januartallene tyder på det: selv med 77 prosent nedgang i volum, sto elbiler fortsatt for 94 prosent av registreringene. Bare 98 dieselbiler ble solgt i hele januar. Omstillingen er kanskje irreversibel. Men det betyr ikke at politikken er uten konsekvenser.

Hva det koster å vinne

Norges elbilsuksess er ubestridt. Men håndteringen av suksessen avslører noe ubehagelig: staten brukte avgiftsfordeler som gulrot, og trekker dem tilbake i det øyeblikket folk har gjort som de ble bedt om. Samtidig foreslår klimabyråkratiet tiltak som behandler elbilister som en del av problemet, ikke løsningen.

For distriktene er signalet enda tydeligere. Lavere fartsgrenser, dyrere parkering og forslag om å kutte en fjerdedel av all biltrafikk rammer hardest der alternativene er færrest. Som flere kommentatorer har påpekt: klimapolitikken må fungere i hele Norge, ikke bare på Grünerløkka.

Norge viste verden hvordan man elektrifiserer et bilmarked. Neste kapittel handler om noe vanskeligere: hvordan man beholder tilliten til omstillingen etter at gulroten er spist opp.