Hva holder Norge sammen?
Asle Toje satte fyr på debatten om norsk fellesskap. SSB-tall viser synkende tillit to år på rad. Men er enhetskulturen virkelig i ferd med å forvitre?
I Oslo — der andelen med innvandrerbakgrunn er høyest i landet — merkes spørsmålet annerledes enn på Nordmøre. Men debatten treffer en nerve uavhengig av postnummer: Hva er egentlig norsk fellesskap i 2026, og er det i fare?
Tallene bak debatten
SSBs årlige undersøkelse om holdninger til innvandrere og innvandring viser at de positive holdningene har falt to år på rad etter en topp i 2023 — året etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, da sympati med ukrainske flyktninger løftet tallene. Nå er trenden snudd: Flere mener det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold.
Likevel har et klart flertall fortsatt positive holdninger. De fleste er enige i at innvandrere bidrar positivt i arbeidslivet og beriker kulturlivet. SSB understreker at i et 20-årsperspektiv er holdningene blitt mer positive, ikke mindre.
Tojes provokasjon — og reaksjonene
Toje argumenterer for at en stat er et fellesskap av mennesker som deler historie, kultur og fremtid — og at kultur er det som gir oss retning, skaper tillit mellom oss, og gjør at vi kan ta felles valg. Hans konklusjon: Når enhetskulturen løses opp, svekkes også fundamentet for den norske velferdsstaten.
Kritikken lot ikke vente på seg. Historiker Noor Jdid skrev i Aftenposten at «ideen om en enhetskultur som en gang var hel, stabil og inkluderende, ikke tåler historisk granskning». Norsk fellesskap har alltid vært formet gjennom politisk grensedragning og ekskludering av dem som ikke passet inn.
Civita anerkjente at Toje stiller viktige spørsmål, men etterlyste mer konkrete svar: «Det hadde vært fint å komme videre.» I Minerva ble debatten beskrevet som nødvendig, men med en advarsel om at den lett kan bli kapret av dem som ønsker enklere svar enn virkeligheten tillater.
21,4 prosent — og økende
Per januar 2025 har 21,4 prosent av Norges befolkning innvandrerbakgrunn — det vil si innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Over én million mennesker er født utenfor Norge. Det er en økning på 3,7 prosent bare fra 2024.
IMDis integreringsrapport tegner et todelt bilde: Kontakten mellom innvandrere og øvrig befolkning øker, og foregår mest på jobb, blant venner og i nabolaget. Samtidig rapporterer innvandrere oftere om ensomhet og lavere tillit til institusjoner.
Tilliten holder — foreløpig
Det paradoksale er at Norge fortsatt topper Europa når det gjelder tillit til stat, Storting, regjering, media og politi. Tilliten er lavere enn under pandemien, men vesentlig høyere enn i de fleste europeiske land. Det er nettopp denne tilliten — denne «norske modellen» — som Toje frykter vil forvitres over tid.
Spørsmålet er om tilliten er et resultat av enhetskulturen, eller om den kan opprettholdes i et mer mangfoldig samfunn. Som flere debattanter har påpekt: Hvis tilliten kun bygger på likhet, er den sårbar. Hvis den bygger på felles institusjoner og rettferdige spilleregler, kan den overleve større forskjeller.
Hva nå?
Debatten Toje startet handler ikke bare om innvandring. Den handler om hva slags samfunn Norge vil være — og om vi klarer å bygge nye former for fellesskap i en tid der de gamle svekkes. Det er et spørsmål som angår like mye politiske ledere på Stortinget som lærere i klasserommet og naboer i blokka.
SSB måler holdninger, IMDi teller kontaktpunkter, og Asle Toje skriver kronikker. Men svaret på hva som holder Norge sammen, finnes ikke i noen rapport. Det finnes i hverdagen — i kantinen, i foreldremøtet, på fotballtreningene — der nordmenn med ulik bakgrunn enten finner et felles «vi», eller ikke.
]]>
