Vestres helseløfte: Tre mål som skal fikse Norge

På nye Drammen sykehus i januar sto helseminister Jan Christian Vestre foran en sal med helseledere og presenterte det han kaller «Vår helse 2030» — en plan med tre konkrete visjoner for hvordan norsk helsevesen skal se ut om fire år. «Norge skal ha helse- og omsorgstjenester i verdensklasse», erklærte Vestre, og la til at planen «kommer til å gjennomsyre alt vi gjør fremover».

For nordmenn som venter på fastlegetime, som står i kø for psykisk helsehjelp, eller som opplever et fragmentert helsevesen, er løftene konkrete nok til å vekke håp — og ambisiøse nok til å vekke skepsis. Sykepleien beskrev det som tre helsemål for 2030, mens reaksjonene fra helsepersonell og opposisjon har vært mer delte.

Visjon 1: Fastlege for alle — også digitalt

Det første målet er at alle som ønsker det, skal ha fastlege, og at det skal gå raskt og enkelt å få time — enten fysisk eller digitalt. Fra 1. april 2026 skal alle fastleger tilby videokonsultasjoner for henvendelser som egner seg. Det er et konkret, tidsbundet krav som vil merkes i hverdagen for millioner av nordmenn.

Digitale helsetjenester er allerede i vekst. Sykepleien rapporterer om høy bruk av digitale helsetjenester i Norge, og regjeringens ambisjon er at Norge skal bli «verdens mest digitaliserte land» — noe som også skal gjelde helse- og omsorgstjenestene. Men kritikere peker på at digitalisering krever investeringer i infrastruktur som mange kommuner mangler, og at videokonsultasjoner ikke erstatter fysisk undersøkelse for mange pasientgrupper.

Visjon 2: Kortere ventetider og mer tillit

Den andre visjonen handler om bærekraft i helsevesenet: helsearbeidere skal få mer tid med pasientene og oppleve «tillit og mestring». Fokuset på kortere ventetider er et gjennomgående krav i planen.

Behovet er reelt. Gjennomsnittlig ventetid i psykisk helsevern for barn og unge var 52,4 dager på landsbasis i 2024 — langt over målet på 35 dager. I Helse Midt-Norge var ventetiden hele 72,4 dager. For en 15-åring med angst eller depresjon er over to måneders venting ikke en statistikk — det er en krise.

For å finansiere denne satsingen har regjeringen lovet å øke bevilgningene til psykisk helse med 3 milliarder kroner i planperioden, med 140 millioner ekstra i 2026-budsjettet som bringer totalen opp i 1,2 milliarder. I tillegg er egenandelsfrtak for 16- og 17-åringer hos fastlege og legevakt innført fra januar.

Visjon 3: Et friskere Norge

Den tredje visjonen er bredere: en friskere befolkning og bedre beredskap. Her kobler Vestre folkehelse, forebygging og krisehåndtering i ett mål. Etter pandemien og i en urolig geopolitisk situasjon er dette ikke bare et helsetema, men et sikkerhetspolitisk spørsmål.

Det finnes lyspunkter. Ungdata-tallene fra 2025 viser at andelen jenter som rapporterer om psykiske plager har gått ned etter en lang periode med økning gjennom 2010-tallet. Blant gutter har utviklingen stabilisert seg. Det er ingen garanti for varig bedring, men det antyder at noen av tiltakene som er satt inn, begynner å virke.

Kritikken

Reaksjonene har vært blandede. Opposisjonen anerkjenner ambisjonsnivået, men stiller spørsmål ved om finansieringen er tilstrekkelig. Helsepersonell på gulvet — sykepleiere og leger som allerede jobber under press — etterspør konkrete bemanningsplaner, ikke bare visjoner.

Rådet for psykisk helse har påpekt at pilotprosjektet «Én vei inn», som testes ved Sykehuset i Vestfold og Sandefjord kommune, er lovende — men at det tar tid å skalere fra pilot til nasjonal løsning. Og med et helsebudsjett som allerede er Norges klart største utgiftspost, er spørsmålet om det er politisk vilje til å bevilge det som faktisk trengs for å innfri løftene innen 2030.