Oljefondet tjente 2.362 mrd — men KI-risikoen vokser

Hvert eneste minutt i 2025 tjente Oljefondet omtrent 4,5 millioner kroner — til sammen 2.362 milliarder. Det betyr at din andel av fellesskapets sparekonto nå er på rundt 3,8 millioner kroner. Men bak rekordtallene lurer et spørsmål som holder sjef Nicolai Tangen våken om natten: Hva skjer om KI-boblen sprekker?

Norges Bank Investment Management (NBIM) la onsdag frem årsrapporten for 2025, og tallene er historiske. Fondet leverte en avkastning på 15,1 prosent og passerte for første gang 21.000 milliarder kroner i samlet verdi — nærmere bestemt 21.268 milliarder. Det tilsvarer rundt 2.200 milliarder amerikanske dollar, noe som gjør det norske fondet til verdens suverent største statlige investeringsfond. I et land med drøyt 5,5 millioner innbyggere betyr det en teoretisk andel på omtrent 3,8 millioner kroner per nordmann — fra spedbarn til pensjonist.

Teknologien dro lasset — Nvidia på topp

Aksjeporteføljen, som utgjør 71 prosent av fondet, leverte 19,3 prosent avkastning. Men det var teknologisektoren som virkelig trakk tallene opp med 28,5 prosent. Enda sterkere gikk råvarer med 40,9 prosent og finans med 32 prosent, ifølge Finansavisen.

Den kanskje mest talende utviklingen er denne: Nvidia passerte i løpet av året både Apple og Microsoft som fondets aller største enkeltinvestering. Chipgiganten, som produserer prosessorene som driver den globale KI-revolusjonen, har hatt en eventyrlig kursutvikling. Sammen med de øvrige selskapene i den såkalte «Magnificent Seven» — Apple, Microsoft, Alphabet, Amazon, Meta og Tesla — utgjør KI-tungvekterne nå rundt 20 prosent av fondets aksjeportefølje.

Sagt på en annen måte: Omtrent én av fem kroner investert i aksjer gjennom Oljefondet er knyttet til syv amerikanske teknologiselskaper. For et fond som eier andeler i over 7.200 selskaper verden over — rundt 1,5 prosent av alle børsnoterte selskaper globalt — er det en bemerkelsesverdig konsentrasjon.

Tangens KI-dilemma: Boble eller paradigmeskifte?

Nicolai Tangen har vært åpen om at konsentrasjonsrisikoen holder ham på tå hev. I forbindelse med resultatfremleggelsen bekreftet han at NBIM jevnlig stresstester et scenario der KI-relaterte aksjer faller med 35 prosent. Et slikt fall ville bety et papirtap på flere hundre milliarder kroner — penger som til syvende og sist tilhører norske borgere.

«Det er kjempevanskelig å si om det er en boble,» uttalte Tangen til E24. Dilemmaet er reelt: Fondet følger i stor grad en indeksstrategi, noe som betyr at når KI-aksjer stiger i verdi, øker de automatisk sin andel av porteføljen. Å aktivt selge seg ned i de best presterende selskapene ville vært et veddemål mot teknologien — noe som også innebærer risiko.

Samtidig er det ikke bare børsspekulasjon som driver KI-investeringene. Norge satser selv tungt på KI-infrastruktur, blant annet gjennom det planlagte Stargate Norway-datasenteret, som kan bli Europas største KI-fabrikk. Investeringene i Oljefondet speiler med andre ord en global trend som også Norge er del av.

Sterkere krone spiste av gevinsten

For den norske lommeboken er det ett viktig forbehold: Valutaeffekten. Fondet investerer i utenlandsk valuta, og en sterkere norsk krone gjennom 2025 reduserte den reelle verdiøkningen fra 2.362 til 1.526 milliarder kroner målt i norske kroner, ifølge NRK. Det er fortsatt en enorm sum, men det illustrerer hvordan kronekursen påvirker hva fondet faktisk er verdt for Norge.

Kronestyrken har også en direkte kobling til Norges Banks rentebeslutninger. Høyere renter i Norge relativt til utlandet styrker kronen, som igjen demper fondets kroneverdi. For boligeiere som venter på rentekutt, er dette et paradoks: Det som er bra for lånene dine, kan være dårlig for pensjonsfondet ditt.

Slo ikke markedet — men slo det meste annet

Til tross for rekordresultatet slo ikke fondet sin egen referanseindeks. Det endte 0,28 prosentpoeng bak, noe som i kroner utgjør betydelige beløp, men som i fondsforvaltningssammenheng er et marginalt avvik. Fondet tjente ifølge CNBC rundt 565 millioner euro per dag — et tempo som er vanskelig å sette i perspektiv.

Renteporteføljen, som utgjør 27 prosent av fondet, leverte mer moderate tall. Unotert eiendom (1,7 prosent av fondet) hadde et roligere år, mens den relativt nye satsingen på fornybar energi-infrastruktur (0,4 prosent) leverte 18,1 prosent avkastning — et signal om at Norges satsing på fornybar energi også kan gi god avkastning, ikke bare grønn samvittighet.

Hva betyr dette for deg?

Oljefondet er ikke en konto du kan ta ut penger fra. Men fondets resultater påvirker statsbudsjettet gjennom handlingsregelen, som tillater bruk av anslagsvis 3 prosent av fondets verdi hvert år. Med et fond på over 21.000 milliarder betyr det at regjeringen i teorien kan bruke over 630 milliarder oljekroner årlig — penger som finansierer alt fra sykehus til veier.

Risikoen er likevel reell. Hvis KI-sektoren korrigerer kraftig — noe som har historiske paralleller til dotcom-boblen rundt årtusenskiftet — vil det merkes i fondets verdi og dermed i Norges økonomiske handlingsrom. Tangen understreker at fondet er langsiktig og tåler svingninger, men innrømmer at konsentrasjonen i teknologiaksjer er noe styret følger tett.

For vanlige nordmenn er det tre ting å ta med seg: For det første er Oljefondet i historisk god form, og avkastningen i 2025 styrker Norges økonomiske fundament. For det andre er fondets skjebne nå tettere knyttet til Silicon Valley enn noensinne — en utvikling som bør følges med åpne øyne. Og for det tredje: Neste store test kommer trolig ikke fra oljepris eller renter, men fra spørsmålet om kunstig intelligens lever opp til forventningene som er priset inn i markedet. Det er et spørsmål selv Nicolai Tangen ikke har svaret på.